Johan Castberg

Barnelovens far - Johan Castberg fra Brevik, var en kjent stortingspolitiker i perioden 1900 - 1926.

Johan Castberg ble født i Brevik 21. september 1862, Han døde i Oslo 24. desember 1926.

Han ble født i Brevik og vokste opp på Øya, på det i dag som heter Kirkegata 16. Huset han bodde i brant i 1952. Nytt hus ble bygget opp av Trygve og Herdis Thorsen.

I dag er det ny familie som har pusset opp og bor i det huset.

Far til Johan Castberg het også Johan og var undertollbetjent, og hadde sannsynligvis sin arbeidsplass på Tollboden i Brevik. Han var politisk aktiv og ble senere redaktør for avisen Varden.

Mor til Johan het Hanna, mens de bodde i Brevik fikk de fire barn, deriblant Johan og senere ble de veldig mange med til sammen 13 barn. Morten var for øvrig meget religiøs, og hadde et sterkt engasjement for fattige og utstøtte. Noe som trolig la grunnlaget for Johans senere sosialpolitiske engasjement.
Familien må ha tilhørt det gode borgerskapet i Brevik by. Folketellingen i 1865, da Johan var 4 år gammel, viser at familien hadde 3 tjenestepiker.

FLYTTET FRA BREVIK

Familien Castberg flyttet til Skien da Johan var 9 år.
Noe som betyr at Johan har hatt sin første del av oppveksten på Øya, hvor han må ha lekt og hatt sine 2-3 første skoleår i Brevik.
Videre flyttet familien til Oslo da Johan var 15 år. Han utdannet seg som jurist, og bodde som voksen i Oslo og på Gjøvik. Han var sakfører på Gjøvik før politikken tok han mer og mer.

Han giftet seg med Karen Anker, søster til kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller.
Han satt på stortinget i mange år, avbrutt av perioder som minister i Gunnar Knudsens regjeringer. Han var justisminister, handelsminister og til slutt, Norges første sosialminister.
Castberg var først og fremst en sosialpolitisk reformator. Han var radikal, nytenkende, banebrytende og til dels svært omstridt i sin tid. Han omtales av historikere som den som la grunnlaget for det vi i dag kjenner som velferdsstaten.
Han var i hele sitt virke opptatt av de svake, av urettferdighet, at alle skulle ha like sjanser i livet, og av solidaritet mellom ulike samfunnslag.

JOHAN CASTBERGS LOVER
Lovene ga barn født i og utenfor ekteskap samme rett til navn, arv og bidrag fra fedrene. Dette var en stor og revolusjonerende endring, fordi mannen fram til da i praksis hadde vært fritatt for ansvar for utenomekteskapelige barn.
Lovforslaget møtte sterk motstand fra kirken, de konservative og deler av kvinnebevegelsen. Det utløste en heftig offentlig debatt, og samlet opp til 3000 på store folkemøter. Det var frykt for lettsinn og umoral, at fattige kvinner ville forsøke å «legge egg i rike menns kurver» og at endringen ville være slutten for ekteskapet som institusjon.
De Castbergske barnelover lå for øvrig lovgivningsmessig langt foran andre europeiske land. Det var et helt nytt prinsipp at barnet fikk egne selvstendige rettigheter, - 75 år før FN’s Barnekonvensjon
Castberg kjempet i mer enn 20 år for barnelovene, og han kalles derfor med rette for barnelovenes far. Katti Anker Møller kalles for barnelovenes mor.

VELFERDSAMFUNN

Castberg fikk også igjennom mange andre viktige lover, bl.a. arbeidervernlover som var med på å avvikle barnearbeidet i Norge.
Og hvis dere lurer på hvorfor et stort nytt oljefelt i Nordsjøen heter Castberg-feltet, så er forklaringen at Castberg i sin tid fikk vedtatt viktige konsesjonslover for norsk elektrisk kraft. Grunntrekkene i konsesjonslovene er senere videreført når det gjelder disponeringen våre oljerikdommer. Så det skulle bare mangle at han ikke fikk et oljefelt oppkalt etter seg …
Hovedhensikten med konsesjonslovene var at ressursene skulle styres og kontrolleres av staten, og at samfunnet, dvs. oss alle, skulle sikres en stor andel av avkastningen. Vi kan dermed konkludere med at Johan Castberg på flere måter vært med på å legge grunnlaget for det velferdssamfunnet vi i dag nyter godt av.

BREVIKS CASTBERG

Dessverre vet vi lite om Johan Castbergs oppvekst i Brevik.
Vi vet at han må ha lekt her, på Øya, og at han har gått de 2-3 første skoleårene her.
Sannsynligheten for at hans sosiale sinnelag og engasjement ble lagt allerede under oppveksten i Brevik er likevel stor, kanskje ut fra det han så og opplevde av sosial nød og urettferdighet nettopp her i perioden rundt 1870.
Hans to svært sosialt bevisste og engasjerte foreldre har sannsynligvis også hatt stor betydning.

"En stor mann fra lille Brevik"

Kronikk om Johan Castberg - publisert i Telemarksavisa  september 2012.

150 års dagen for Johan Castberg.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler