Bark "Derwent"

Byggested: Sunderland, England 1868.
413 brutto registertonn
Kjenningssignal: HPFV

Kapteiner

   

Redere

1868

Dunn

1868

R. Gayner, Sunderland

1872

Sørensen

   

1874

Frith

   

1879

L. White

   

1880

Walker

   

1881

J. Walker

   

1883

J.R. Westlake

1883

Great Grimsby Ice Company, Grimsby

1892

Edward Abrahamsen

1892

A/S Union v/Cornelius Røe, Brevik

1894

Anders Andersen

   

1904

Christopher Anker Røe

1909

A/S Derwent v/Hans Hansen, Brevik

1912

Nils Christian Johnsen

   

 
Bark «Derwent» ble sjøsatt 10. januar 1868 ved verftet til John Crown i Sunderland,
England. I Sunderland lå det skipsverft på rekke og rad langs elven. Nær elvens
utløp i et område i Sunderland som heter Monkwearmouth lå verftet til John
Crown, kjent under navnet Strand Slipway. Crown var familie med
tradisjoner i Sunderland. Det fortelles at helt tilbake til år 1761 hadde
familien drevet shippingvirksomhet. Men det var Luke Crown som etter å ha gått
i skipsbyggerlære hos Henry Rudd i Monkwearmouth og Pallion i Sunderland,
begynte med sitt eget verft i 1807 som gav grunnlaget for ekspansjon.
John Crown var 2. generasjon i firmaet og han kjøpte verven hvor «Derwent» ble
bygget ved Strand, Monkwearmouth av John Candlish i 1847.

John Crown verftet bygget en rekke fine seilskuter og fikk et godt omdømme som
byggere. I arkiver har man funnet frem opplysninger av over 90 seilskuter
bygget ved Crown i det forrige århundre og enda er ikke listen fullstendig.

"Derwent" ble bygget som bark. Materialene som ble brukt var tysk og fransk eik samt
engelsk eik. Kjølen ble strukket av amerikansk og engelsk alm, roret var av
engelsk eik. Ellers ble det benyttet Øst-India teak. Selve skroget ble planket
opp av amerikansk alm. Dekket ble lagt av furu (yellow pine). «Derwent» ble
klassifisert i Lloyds register i klasse 10 Al og hun forble i denne klasse fram
til 1883 da hun ble solgt til The Great Grimsby Ice Company Ltd. Da den ble
sjøsatt en størrelse på 394 brutto tonn, 372 netto tonn. Lengden var på 128
fot, bredde 28,05 fot og 17,2 fot dypgående ifølge besiktigelsesrapporten ved sjøsetting.

Da den ble sjøsatt i 1868 ble den hørende hjemme i Sunderland og eier var R. Gayner.
I hele 15 år var den registrert i Sunderland. Ut over skippernes navn er det lite
opplysninger fra den tiden. I Lloyds register fra 1872-73 finner vi at skipperen på
«Derwent» heter Sorensen og det lyder meget norsk. Østkysten av England
hadde jo god kontakt med Norge på den tiden. At det var mange norske
sjøfolk ombord i engelske skuter skal vi se når vi kommer til «Derwent»s Grimsby tid.

I 1901 ble den ombygd til skonnertskip.

Som is-skute i Grimsby

Det var den 20. september 1883 at «Derwent» ble overført fra Sunderland til Grimsby.
Grimsby som var en av de største fiske byer i England, hadde foruten sin
trålerflåte, en flåte av seilskuter som dro til Norge for å hente blokk-is til
bruk for nedkjøling av fisk under transport fra fiskefeltene og frem til
forbruker. Det var The Great Grimsby Ice Company Ltd. som overtok «Derwent» for
å sette den inn i is-farten.

Det var J. O. Hawke som var disponerende reder for «Derwent» i den tiden den hørte hjemme i
Grimsby. Skutens fører var John R. Westlake, han overtok skuten i oktober 1883.
Han var da 63 år gammel og hadde seilt på Nordsjøen et helt liv. Han var godt
kjent i Brevik og hadde før han overtok «Derwent» bl. a. «Athenian» som seilte
i is-farten på Brevik.

Med seg hadde han også sin sønn J. R. Westlake på 29 år. I mannskapslisten finner vi også
Gunder Christiansen (29) og Oluf Børresen (24) begge hadde tidligere stått
ombord i «Alliance» tilhørende samme rederi. Fra nå av var «Derwent» fast gjest
i Brevik i mange år fremover. Den seilte med is fra Brevik til Grimsby, og gikk
ofte i ballast på hjemturen.

I 1884 finner vi flere sjømenn fra Brevik ombord på «Derwent»: Ole Amundsen (33) og Emanuel
Eriksen (21). På engelske skuter var det vanlig med læregutter ombord. De hadde
kontrakt som ga dem utdannelse. Ombord på «Derwent» finner vi i 1886 en slik
gutt. Han het Arthur Lee og var 17 år gammel fra Grimsby.

I 1886 er Oluf Børresen (26) fra Brevik ombord i
«Derwent» igjen. Det samme gjelder Johannes Eriksen (45) fra Brevik som hadde
vært ombord i «Warden Law» tilhørende samme selskap. Ole Olsen (33), også fra
Brevik finner vi ombord. En annen med et kjent familienavn i Brevik, H. J.
Rohde (29) finner vi påmønstret «Derwent» 21. november 1886. I mannskapslisten for «Derwent» fra 1886 står det at mannskapet skal
bestå av 16-mann, derav 5 sjømenn. Det vil si at det må være minst 5 fullbefarne sjømenn ombord til enhver tid. Mannskapet kunne delta både i
lasting og lossing hvis skipperen forlangte det.

I løpet av ett år kunne det være opptil over tyve sjømenn påmønstret «Derwent». Det var flere som stod ombord bare et par turer.

I 1888 har vi nok en Breviksmann ombord, H. Sørensen (39). Han påmønstret «Derwent» 28. januar 1888 etter å ha vært ombord i «Baidar». Men det kunne bare ha vært denne
ene turen, for den 17. mai 1888 er han igjen påmønstret «Derwent» etter å ha vært om bord i «Fanny Bresland». Når vi kommer til 1889 har vi en rekke sjømenn fra Brevik ombord. I tillegg til de før nevnte har Anders Torgersen (50) kommet ombord.

Av mannskapslistene fra 1880-årene går det frem at det var mest engelskmenn ombord
i «Derwent». Det var jo naturlig, men innslaget av norske sjømenn var ganske
stort. Ellers var det enkelte svensker og finner ombord. En amerikaner fra
Philadelphia var kokk ombord. Han hadde også vært ombord i «Alliance».

Da the Great Grimsby Ice Company Ltd. avhended alle sine isskuter i tidsrommet 1888-1890 ble
flesteparten innkjøpt til Norge av Cornelius Røe i Brevik. Så også med
«Derwent». I brev av 28. november 1891 til de britiske myndigheter bekrefter
den britiske vice konsul i Brevik, S. C. Larsen, med stempel og sign at
«Derwent» er overført til selskapet Union Co., Brevig med Cornelius Røe som
korresponderende reder.

Under norsk flagg

Dermed hadde «Derwent» blitt norsk. Skuten ble registrert i Brevik og forble hjemmehørende
her til den forliste i Nordsjøen i 1920.

Den første skipperen på «Derwent» under norsk flagg var Edward Abrahamsen som bodde på Øya
i Brevik. Han stod ombord som fører helt til han ble avløst av Anders Andersen
i 1894.
"Derwent" gikk da mest i is-fart med blokk-is fra Breviksdistriktet og til Grimsby og senere
Ostende. Returen var enten med kull eller i ballast

I is-farten gjaldt det å komme hurtig frem med isen, slik at man slapp med minst mulig
svinn av lasten. Denne seilasen artet seg mange ganger som rene kappseilasen
begge veier.

Den hurtigste tur «Derwent» gjorde rundt århundreskiftet med Andersen som fører, var en tur
fra Grimsby til Langesund på 36 timer. I 1898 gjorde «Derwent» hele 12 turer på
11½ måned mellom Brevik og Grimsby med is. Det gjaldt å fa lastet isen hurtigst
mulig ved ishusene i Breviksdistriktet slik at man kunne stikke til sjøs før
konkurrenten.

«Derwent»s hurtigste tur Brevik - Grimsby - Brevik var 13 dager.

Et av stedene som «Derwent» ofte lastet is var ved Bua ved Mørjefjorden. Firma H. M.
Albretsen i Brevik hadde en større is forretning der. I 1894 og noen år
fremover førte H. M. Albretsen dagbok over virksomheten ved Bua.
Dagboken er fremdeles i familiens eie, og den belyser mange sider av is-trafikken.
Her er tatt med is-tykkelser, vær, arbeidsforhold, forretningsforhold, økonomi osv.

Her er noen linjer fra
dagboken ang. «Derwent». Sitat:

«1894 Aug. 30 - Capt. Andersen fra Sandøen
ankom for at hente en Ladning Is som jeg solgte til Hawke, Grimsby for 214 d
pr. Ton. Begyndte at laste Fredag 31de om Morgenen og var ferdig Lørdag 1st.
Sept. kl. 5/2 efterm., hvoretter den gik lige tilsøs. Hurtig Expedition grundet
concuranse med «Oryx», Røe, der blev grundigt snydt af «Derwent».

I denne forbindelse var det altså The Great Grimsby Ice Company Ltd. som var avtager av isen.
Hawke som Albretsen nevner i sin dagbok var antagelig den samme Hawke som stod som
korresponderende reder for «Derwent» før den ble solgt til Cornelius Røe.

"Derwent" ble brakt til Framnæs Verksted i Sandefjord for større vedlikeholdsarbeider i 1901.

Mens den lå der på verkstedet i Sandefjord ble den brannherjet.
Skuten var uten mannskap og tilsyn og man antok at det hadde tyver om bord som hadde
som hadde forårsaket brannen. Akterenden av skuten brant delvis opp.
«Derwent» måtte bygges om og rigges på nytt. Den ble da rigget om til Skonnert.
Fra 1901 var altså bark «Derwent» blitt skonnertskib «Derwent».
Den fikk samme seilerdyktighet, samtidig som den ble lettere å føre og fikk
bedre sjødyktighet.

Anders Andersen har engang fortalt at de lå i Grimsby med «Derwent». Det blåste ganske kraftig
og havnen lå full av små danskeskuter som ikke torde gå ut. Andersen lot
«Derwent» gå ut for frisk vestavind og fikk siden en sydost og gjorde en hurtig reise.
Da de kom til Grimsby etter å ha vært i Brevik lå fremdeles danskene der.
Andersen har fortalt at det var ikke liten røre blant danskene da
«Derwent» på ny kom inn i Royal Dock i Grimsby.

En tur med «Derwent»

Lars Andersen
(f. 1902) forteller at han var med sin far, Anders, da faren var 1. styrmann
ombord på «Derwent» og Nils Christian Johnsen var skipper.

Det var året 1913. De lastet is ved Fossing- fjorden for Ostende i Belgia.

Slepebåten «Kollbiøn» slepte dem ut til utenfor Jomfruland. Seilasen over til Ostende tok
8 døgn.

De kom inn til Ostende ved høyvann, og slepebåter kom ut for å assistere «Derwent» til land.
Skipperen, Nils Chr. Johnsen, prutet med slepebåtenes eiere om pris for
buksering, men ble ikke enige. Nils Chr. Johnsen synes prisen var for høy.
Han bestemte seg for å ta inn skuten ved egen hjelp og satte de nødvendige seil og
stod på mot land. Men det var nære på at de braste inn i en av de mange pirer
som gikk ut fra stranden ved siden av dokken. Men det gikk bra og de kom inn
til sluseporten i god behold uten hjelp av taubåt.

Da de hadde losset isen tok de inn ballast fra noen lektere som hadde kommet inntil.
«Derwent» hadde nemlig ingen returlast. Fra Ostende til Brevik tok det bare 3
døgn. Så det gikk fort - og vinden var så sterk at Lars Andersen som den gang
var 11 år, ikke fikk lov å gå på dekket, forteller han.

De kom til Brevik kl. 0400 om morgenen, og ankret opp ved «ballastskuffa» utenfor
Setretangen.

Av mannskapet på «Derwent» husker Lars Andersen fra den turen 2. styrmannen Karl Lundstrøm
fra Brevik og stuert Clarence Ødegaarden fra Heistad - han bakte så veldig gode paier.

To av mannskapet var fra Finland og de var noen dyktige sjømenn kunne Andersen fortelle.

Om «Derwent» frem til forliset i 1920

Foruten skipperne på «Derwent» som vi har nevnt tidligere finner vi en annen senere
skipper, som var styrmann på «Derwent» i 1904. Det var Jacob Peder Røe.

I de 27 årene «Derwent» hørte hjemme i Brevik, gikk den hele tiden i is-farten, og mange unge
gutter og menn fra Brevik har vært ombord i denne skuten.

Det kan nevnes at Ole Olsen, født på Sandøya i 1890, var påmønstret «Derwent» i 1909, 1914 og
1919, han var også med da «Derwent» forliste i 1920.

Peter Anker Røe, sønn til fører av «Derwent» C. A. Røe, kan fortelle at han husker fra den
tiden hans far var skipper ombord. Han var med sin far engang «Derwent» lastet
is i Fossingfjorden.  Den ble etterpå slept ut til Jomfruland, hvoretter den seilte over til Grimsby.

Han husker spesielt en hyggelig finne ombord som var kokk og hadde som spesialrett
spekemakrell med rå løk. I Grimsby var det bryggerihestene som gjorde et stort
inntrykk på ham. Det var store hester foran solide vogner som kom ned til
dokkene for å hente is til bryggeriene.

 "Derwent" hadde i  1915 et verkstedopphold hvor den ble delvis omboltet og bunnen ble drevet,
foruten noen andre reparasjoner.

 Ole Olsen som var med på forliset av «Derwent» har skrevet ned hendelsen og vi lar hans ord
komme frem her:

«Vi reiste fra
Borgestad-holmen med «Derwent». Vi skulle over til Hartlepool. Det var storm av
nordvest. Det var svarte natta kl. 12. Vi lå for stormseil. Da kom en engelsk
tråler og gikk med bauen helt inn til storluka. Med det samme han bakka ut, la
han bi. De som lå og sov våknet av levenet. Tråleren lå et kvarters tid til
luvart, men gjorde ingenting for å berge. Han satte kurs og forsvant. Vi stod
på rufftaket. Mens vi holdt på å løsne livbåtene kom sjøen og propsen så fort
at vi ikke fikk tid til å gjøre noe. Vi holdt livbåten til den fløt på sjøen.
Imens skjøt vi blålys til en annen båt som var å se. Da den fikk se lyset
styrte den ned til oss. Det var en hollandsk fisker. Da var skuta sunket så mye
at livbåten fløt av seg selv. Vi rodde over til hollenderen og ble tatt opp
der. Han satte oss i land i Aberdeen. Vi kom til Newcastle og reiste hjem med
«Jupiter».

10. mars 1920 ble det avholdt sjøforklaring angående "Derwents" forlis.
I Norsk Sjøulykkesstatistikk for 1920 står følgende fra denne sjøforklaringen:

I henhold til sjøforklaring avholdt i Brevik 10/3 avgikk Sk.skb. «Derwent» (H.P.F.V.) fra
Langesund 20/2 bestemt for West Hartlepool med en ladning props.

Skibet var ved avseilingen i full sjødyktig stand, fullt bemannet og utstyrt for reisen.
Intet særlig inntraff før 3/3 da man, under storm fra Vest, ved 10.30 tiden om
aftenen så en dampers lanterner til luvart. Damperen styrte like mot «Derwent».
«Derwent»s lanterner var i orden og brente klart; men den kommende damper
syntes ikke å ta notis herav, og da den kom på praiehold blev der fra «Derwent»
skreket ut. Tross lanterner og varselsskrik styrte damperen like mot «Derwent»
og traff den mellom stor- og fokkerigg så der blev et stort hull og «Derwent»
løp straks full av vann.

Besetningen til båtene, og idet skibet sank fløt stb. livbåt ut fra rufftaket og i denne
kom hele besetningen, som straks efter blev optatt av trawler «Balder» av
Ymuiden som landsatte dem i Aberdeen 4/3.

Henlagt.

Skippere om bord

Edward Abrahamsen

I Trosvik i Brevik var det et lite hus som hørte til Lisa Abrahamsens eiendom (omkr. 1900).
Det ble kalt «Gamlestua». Der bodde visstnok Abrahamsens oldeforeldre og
besteforeldre. Hans far bygde visstnok det huset som Lisa Abrahamsen (gift med
Edw. Abrahamsens bror, Olaus) senere solgte til Trosvik Verksted. Man kan vel
derfor si at Abrahamsen var en ekte Trosvik- og Breviksgutt. Hans far var
Abraham Torsen (eller Abrahamsen), født omkr. 1812, død 1857 i Grimsby, hvor
han ble begravet. Han var småbruker i Trosvik og sjømann. Han ble også kalt
«riggmester», fordi han var med å rigge opp skutene når de var gått av
stabelen. Han farte ellers med store skuter fra Skien, Porsgrunn og Brevik. Han
var gift med Anne Karine Kristensdatter Wingrei, Bamble, født omkring 1815, død 1887.
Dette var Edward Abrahamsens foreldre. Edward Abrahamsen ble født i Trosvik 20. november 1852.
Han hadde allerede vært noen turer på Danmark, da han 15 år gammel fikk hyre på bark "Cort Adeler"
var bygd i Trosvik. Det ble langfart da, og senere mere langfart. i 1875 tok han styrmannseksamen og kom ut
med bark «Trosvik», som også var bygd i Trosvik. Det samme gjaldt barken "Vår".
I 1882 fikk han sitt skipperborgerbrev og overtok bark "Hermes" av Brevik.

Reder for barken var Tollef Sohlberg, Brevik. «Hermes» var på 288 tonn og bygd i
Lillesand i 1845. «Hermes» gikk i fart på Østersjøen og i is-fart på England.
Edward Abrahamsen stod som fører av «Hermes» helt til den forliste i Nordsjøen
24. mai 1888. Besetningen måtte forlate barken synkeferdig og alle ombord ble
reddet inn til Grimsby. Abrahamsen ble så fører av «Athenian»2) tilhørende Cornelius Røe i Brevik, førte
denne i 3 år. I årene 1892-1894 førte han bark «Derwent». Deretter var han
skipper ombord i «Warden Law» i hele 8 år. På skarpseileren «Kappa» var han
fører i 3 år og deretter var han fører av «Løvspring». I hele 16 år førte han
skuter tilhørende reder Cornelius Røe i Brevik.

Da seilskutetiden ebbet ut kjøpte Cornelius Røe, Abrahamsen m.fl. D/S «Bjørn» (det
ble visst kalt «Adeler»), men det ble bare tap. I 1912 ble han fører av S/S
«Freidig» som gikk i fart på Nord- og Østersjøen - Middelhavet. Under hele
krigen gikk båten time charter mellom Hull og Rotterdam. «Freidig» ble
torpedert. Etter å ha seilt med S/S «Wealfjeld» og S/S «Venus» i Nordsjøen,
reiste han hjem for ferie i 1916 etter å ha seilt ute i 48 år.

Som så mange andre skipsførere ble han ansatt ved A/S Dalen Portland-Cementfabrik.
Han døde 22. oktober 1942, nesten 90 år gammel og ble begravd i Brevik.

I 1878 ble han gift med Maren Kathrine Nilsen, datter av skipsfører Jacob Nilsen på Lerkåsen
på Øya i Brevik. (Han førte visstnok i sin tid en rutebåt på Skiensfjorden ved
navn «Brevik».) Maren Kathrine Nilsen var født 8/6 1853 og døde 20/2 1923 i Brevik.
Abrahamsen var en av Breviks mest fremtredende seilskuteskippere opp til seilskutenes siste
dager i Brevik.

Anders Andersen
som var skipper på «Derwent» en rekke år ble født på Sandøya ved Brevik 26.
september 1860 av foreldre Lars Andersen og hustru Anne Marie.
Som 16-åring reiste han til sjøs med brigg «Agelia». Reder og fører av dette fartøy var hans
far, Lars Andersen fra Sandøya. Etter turen med «Agelia» reiste han ut med bark
«New Granada» med Lars Andersen som skipper ombord. I 1877 var Anders Andersen
med skonnert «Louise Marie» med Kristian Hansen Kjelkevik som fører og reder. I
1878 finner vi ham ombord i skonnert «Tangier» med Petter Sørensen fra
Siktesøya som fører. Med «Tangier» opplevde Anders Andersen sitt første og
eneste forlis. De var på vei til Arkhangelsk. De var kommet ut av kurs og gikk
på en banke i pent vær. De prøvde å bringe skonnerten flott, men selv om de
kvittet seg med dekkslasten klarte de ikke å få skuten over. Vinden hadde
frisknet til, og skonnerten hugg seg over på midten og mannskapet måtte gå i
båtene. D.v.s det var bare én båt som fremdeles var brukbar. De rodde i ca. ett
døgn i urolig sjø før de kom i nærheten av land hvor de ble tatt opp av en
russersmakke og brakt til Arkhangelsk.
Etter å ha kommet til krefter igjen fikk Andersen tilbud om hyre på bark «Karen Elise» som
lå på reden i Arkhangelsk.
I 1879 var han ombord i skonnert «New Brunswick», fører Thoresius Thoresen, Brevik,
reder N. W. Coch, Brevik. I 1880 var han med brigg «Menstad», fører Hans Jacobsen fra
Bjørkøya. I 1881 finner vi ham ombord i «New Granada» tilhørende M. E.
Schilbred i Brevik. Samme året rakk han også en tur med en annen kjent
Breviks-skute, nemlig brigg «Primo» med Kristian Kjelkevik som fører. Brigg
«Komo» med Kristian Evensen fra Stathelle som fører seilte Andersen med i 1882,
1883 og 1884.
I 1884, 24 år gammel reiste Anders Andersen til Amerika. Han ble der i tre år. Jobbet i
skogen i Canada en tid. Etterpå seilte han som matros, senere som styrmann på
lakene.
Da han kom tilbake til Norge gikk han hos «Hansens styrmannsskole»3) i Brevik. Dette var ingen offentlig skole,
men der fikk man lære navigasjon slik at man kunne få ta eksamen ved skolen i Porsgrunn.
I 1888 er Andersen ombord i galeas «Britannia» med Johan Johnsen fra Sandøya som fører,
reder Cornelius Røe, Brevik. Samme året reiste han til England og hentet
nyinnkjøpte «Garant». Her var han styrmann ombord. fører var Benoni Pedersen
fra Sandøya. Anders Andersen stod som styrmann ombord i «Garant» frem til 1891.
Under hans styrmannstid på «Garant» berget de besetningen på en havarert
Halden-bark som hadde sprunget lekk i storm oppunder norskekysten. Barken hadde
fatt ødelagt sine båter og drev som synkeferdig vrak da «Garant» traff på den.
Besetningen som ble reddet var på 10 mann og losen som hadde kommet ombord.
Andersen ble fører av bark «Athenian» tilhørende Cornelius Røe i 1891. Her var han ombord i
3 år. Fra 1894 og frem til 1899 var han fører av «Derwent» samt i årene
1903-1904 på samme skute. Andersen overtok barken «Warden Law» som han førte
tilsammen en 5-6 år.
I 1913 og 1915 seilte Andersen ut som styrmann på «Derwent», Nils Chr. Johnsen fra Sandøya var
nå skipper ombord. I 1914 finner vi ham som styrmann på «Pallas» med Isak Røe
fra Sandøya som fører. I 1916 var han fører av skonnert «Otto», samme året var
han styrmann på S/S «Freidig». I 1917 var han igjen tilbake på seilskute, denne
gang som fører av bark «Marie», av Brevik, reder T. Christoffersen, Stathelle.
Etter krigen var han en sesong på selfangst i Hvitehavet. Senere seilte han på kysten med en
rekke mindre fartøyer.

Anders Andersen giftet seg 12. juli 1893 med Karen Elise (f. 10/11 1864). De fikk 4 barn, Annie
Marie, Margit, Lars Alfted og Karen Elise. Anders Andersen døde i 1951 - 91 år gammel.

Christopher Anker Røe
Som Breviksgutter flest gikk Christopher Anker Røe (1868-1911) til sjøs i ung
alder, gikk gradene ombord og fikk sin utdannelse. Han stod som fører av «Oryx»
frem til 1903, da overtok han skonnertskib «Derwent», bygd som bark i
Sunderland i 1868, tilhørende Cornelius Røe.
Røe var den største rederen i Brevik omkring århundreskiftet. Frem til 1910 hadde
han hatt hele 22 skuter for lengre eller kortere tid. En av disse, brigg
«Starbeam» 227 t., ble solgt til H.C. Hansen i Porsgrunn i år 1900.
Christopher Anker Røe førte denne skuten i anledning
overleveringen til det nye rederi, over til England sammen med den «nye» skipperen om bord.
Tilbake til «Derwent». Christopher Anker Røe førte denne skute en rekke år. Fra 1909 ble
Hans Hansen, Brevik, reder av skuten. Christopher Anker Røe hadde blitt rammet
av sykdom og døde etter ett års sykeleie i 1911. Christopher Anker Røe bodde på
Lilletorvet i Brevik. Han var gift med Anne Kathrine, f. Gjeruldsen, datter av
vognmand Lars Gjeruldsen på Lilletorvet, Brevik.

Nils Christian Johnsen

Skipsfører Nils Christian Johnsen ble født 21. juli 1861. Hans far var skolelærer på Sandøya.

Nils Christian Johnsen gikk til sjøs i unge år, kom hjem og gikk på «stymannsskolen» til Hans
Olaves Hansen i Brevik. Han stod ombord i, foruten «Derwent», en rekke Breviksskuter.
Da seilskutetiden ebbet ut gikk han i land og var vaktmann ved A/S Dalen
Portland-Cementfabrik en rekke år. Nils Chr. Johnsen viste stor interesse for
sjømannsforeningen i Brevik. Han var således formann i foreningen fra 1918 og frem til 1931.
.
Nils Christian Johnsen bodde på Lilletorvet. Han ble gift med Johanne Johnsen fra Brevik
(28/11-66 - 4/7-1944) og de fikk 2 døtre, Lilli og Aagot.

Nils Christian Johnsen døde 2. desember 1937.

Tekst utarbeidet av Johnny Sørensen, Brevik (1981)

KILDER

  • Brevik Historielags arkiver
  • Norsk Sjøfartsmuseum
  • C.S. Shildbred, Brevik gjennom tidene bind I og II.
  • Peter Anker Røe, Ekstrand, Stathelle
  • Lars Andersen, Ørvik, Brevik
  • Aagot Johnsen, Øya Brevik
  • H.M. Albretsen, Dagbok fra Bua Isforretning, 1894
  • J. A. S. Green, South Humberside Area Record Office. Grimsby
  • S. A. Bardy, Science Museum, Newcastle upon Tyne.
  • A. W. H. Pearsall, National Maritime Museum, London

.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler