Legers skrift har ord på seg å være uleselig. Det sies at selv kjærlighetsbrev er blitt overlatt apotekeren for tydning. Hva kan dette komme av? Kanskje har medisinerstudentene mer enn andre måttet rable ned notater i en fei under forelesningene og således pådratt seg en dårlig håndskrift?

Det er derfor overraskende å lese de håndskrevne bøker som Claus Sophus Albretsen og Nicolay Wilhelm Coch har etterlatt seg. Dengang hadde de ikke det vell av lærebøker som i dag. Alt måtte de nesten føre i pennen og nøyaktige notater måtte de også ha. Det gjaldt mange menneskers liv og helse i den fremtidige praksis.

Albretsen var den eldste av de to. I 1880 skriver han om skrivekrampe på side 431. Senere følger behandlingen: «Patienten bør holde op med Skriven i ½ - 1 Aar», men hvis det var umulig, så blant annet bruke fjærpenn, vide ermer, ordentlig stilling av hodet og av bordet, korkeskafter.

Albretsen var en ivrig studentsanger - 2. tenor. Han laget sin egen sangbok fra 1872 og fremover.

Utførelsen av Mit Fædreland på side 12 vitner kanskje om en kjærlighet både til sangen og fredrelandet?

Coch var 16 år yngre enn Albretsen. Pussig nok var de samtidig praktiserende leger i Brevik i årene 1893 - 1895. Som velkjent av breviksborgere, var dr. Coch brennende interessert i byens historie. Han skrev om iseksporten og forfattet boken «Fra Brevik i gamle dager».

Whisky mot slangebitt

Studiosus medicinae Coch skrev en Farmakologi på nesten 700 sider. Medikamenters tilberedning og bruk var jo en svært viktig disiplin i medisinen dengang som nå. På side 17 skriver han om alkohol at den skader i kulde og anstrengende arbeid mer enn den gavner! Lungebetennelse og plevrit hadde hos alkoholikeren et ugunstigere forløp. Det var dengang nesten ensbetydende med en dødelig utgang. På den annen side ble whisky ordinert ved slangebitt!

Dr. Cochs Farmakologi har Brevik Museum fått som gave fra provisor, fru Johanne Heibek, datter av skipsreder Cornelius Røe - en kjent skikkelse under seilskutenes storhetstid i Brevik. Fru Røe var en kusine av dr. Coch.

- Selv har jeg bare fjerne minner om mine to kolleger. Den ene var legen min da jeg var liten - «Kokken» kalte jeg ham. Den andre ble alltid omtalt som «onkel dokter» innen familien. Begge døde i begynnelsen av 1930-årene og begge hviler i Breviks jord, skrev Carl Severin Albretsen i årbok for Brevik 1986. 

Litteratur: 

Årbok Brevik 1986
Kobro I, Norges Læger 1800-1908, 1.bd Kristiania 1908.