I 1865 ble Bark "Kong Carl" ble sjøsatt i Bremerhaven som er en havneby til Bremen i Tyskland.
Skuta var rigget som bark og hadde følgende mål ved sjøsettingen: 240,5 comm.I., lengde 143, 1 fot
og bredden var 29, 5 fot og den var 17, 2 fot dypgående. 

Den ble bygd for et konsortium fra Stavanger
bestående av Dagfinn H. Berner, Hans G. B. Sundt, S. Berner, Jacob, Jens og
Alex Kielland, H. Bull og kaptein Joachim S. Berner.
"Kong Carl" ble utstyrt med stålrigg.
Den var etter sigende den første Stavangerskute med stålrigg. Tradisjonelt var
rær og master bygd av tre. Og de fleste skuter hadde da også tre i mast og rær
helt frem til utløpet av seilskutetiden i begynnelsen på vårt århundre. Men
bruk av stål tiltok i bruk i siste halvdel av det 19. århundre. I tillegg til
stålrigg ble en rekke skuter bygget opp på jernspanter, de såkalte
komposittskuter. "Kappa" av Brevik var en sådan skute, bygget av tre på jernspant.

Rigg av stål ga en mer solid skute. I uvær ble det
en voldsom påkjenning på riggen, og det hendte nok ofte at både mast og rær i gamle
treskuter måtte gi tapt i forrykende uvær med påfølgende havari for skuta.

"Kong Carl" ble satt inn i farten på
Svartehavet hvor den seilte et par år. Så i 1869 kom "Kong Carl" i langfart.
Det var gode fraktinntekter på trelast fra Amerika til England.
"Kong Carl" hentet sin trelast på vestkysten - i California - og
seilte sør om Cap Horn og opp til England. En rute som tok mange uker.
Men etter et par års tid var "Kong Carl" tilbake i farten på Svartehavet
og Middelhavet igjen. Det gjaldt å tilpasse seg og finne frem til fart hvor det
var mest å hente rent økonomisk. Det var kapteinen ombord som oppsøkte meglerne
for last. Det var jo ikke alltid at returlast var sikret når man seilte ut,
så det kunne hende at man måtte ligge i dager å vente på ny last eller ta inn
ballast å seile til annen havn hvor man kunne få ny ordre.

Etter noen år i Middelhavsfart kom "Kong Carl" i transatlantisk fart, senere ble det Østersjøfart og Nordsjøfart.

I 1895 gikk "Kong Carl" med i en konkurs, men den ble fremdeles
hjemmehørende i Stavanger frem til 1898, da skuta ble solgt til Zacharias Christensen i Brevik.

"Kong Carl" var da 33 år gammel og den ble så satt inn i is-trafikken fra Brevik til England som hadde sin
glansperiode på den tiden.

Zacharias Christensen var skipper og reder.
Han seilte som skipper på "Velox" tilhørende N. W. Cochs rederi.
Som reder av egne skuter disponerte han foruten "Kong Carl",
bark "Inger" og skonnertskip "Krone". Ved Zacharias Christensens
død i 1901 ble "Kong Carl" overtatt av trelasthandler Tollef Sohlberg
som holdt til i Trosvik. Han disponerte en rekke skuter i Brevik.
En kan nevne skonnertbrigg "Post", bark "Hermes", skonnert
"Odin", brigg "Væringer", bark "Inger" og bark "Kong Carl". Selv om Tollef Sohlberg stod i papirene som reder for
skutene, var hver enkelt skute et selvstendig økonomisk selskap.
Når det gjelder "Kong Carl" var største aksjonær distriktslege Paul Backer
som var privatpraktiserende lege i Brevik fra 1890 og kommunelege fra 1893.
Han reiste fra byen i 1905. Da "Kong Carl" forliste i 1913 var skutas
hovedaksjonær Paul Backer distriktslege i Østre Lofoten og bodde i Kabelvåg,
Under hele tiden "Kong Carl" hørte hjemme i Brevik var Hans Jacob Edvardsen kaptein ombord -
fra 1898 og frem til 1913. En biografi over Hans Jacob Edvardsen står skrevet  om bark
"Kongen" (link u.a)
.

"Kong Carl's" siste reise

Vi har tillatt oss å sakse fra lokalavisen
"Porsgrunds Tidende" om hva de skrev om hendelsen da "Kong
Carl" forliste.

Det ble ikke slått opp med store typer den gang,
men artiklene finner man med små bokstaver over en spalte inne i avisen.

"Porsgrunds Tidende" 1. november 1913:

Flaaten Minker

"Kong Carl" tilbunds - Mandskapet reddet

En av våre ældste, men beste nordsjøfarere bk.
"Kong Carl", er i gaar aftes kl. 7 gaat tilbunds efter at ha støtt i
ytterkanten av Figgeskjær i øvre ende av Langesundet, et skjær som allerede er
blitt mange skibes fordræv.

set fra Langesund og "Kolbjørn" gik op
til vraket og reddet alle mand og skibets papirer.

Paa 20 min. var skibet forsvundet.

Skibet laa i lang tid og krysset paa bugten uten
at kunde faa lods og da vinden frisknet til maatte man tilslut la det staa til.

Fra Langøens nordpynt stikker en lang grunde ut,
som skibene er meget bange for, naar de stikker dypt. Av hensyn hertil er man
tilbøielig til at gaa for langt over til Figgeskjær. Her maa noget straks
gjøres til utvidelse av løpet.

"Kong Carl" ble liggende med endel av
riggen over vandet og stænger løpet for større fartøier. De som kom inn i gaar
kvæld maatte snu og gaa op Dypingen og baater som gik op varslet om faren saa
man tok det andet løp. Fjordbaatene kommer med forsigtighet gjennem.

Bergningsselskapet blev varslet og i dag morges
kom "Urædd" til.

"Kong Carl" er bygget i Bremerhafen
1865, er paa 470 reg.ton. har kl. A og kjøptes til Brevik i slutten av
90-aarene med kjøbm. Z. Christensen som reder. Ved hans død et par aar senere
overtok trelasthandler Sohlberg bestyrelsen og har siden hatt den. Hovedeieren
var dr. Backer.

Skibet gikk nu desværre uassurert, men det har
tjent sig op mange gange. Siden det kjøptes hertil er det ført av kapt.
Edvardsen.

Den siste reise gjorde "Kong Carl" paa
26 dage herfra til Grimsby med is og tilbake med smaakul og koks til Aasland,
Porsgrund. Fragt og ladning var assurert.

Skibet blir antagelig løftet.

"Porsgrunds Tidende" 5. november 1913:

Fra "Kong Carl" ulykken

"Urædd" gik igaar igang med at fjerne
riggen. Selv de største skibe kan nu passere. Om optagning av ladningen er ennu
intet bestemt, men assuranseselskapet, som representeres av Jacobsen & Co.
Langesund vil antagelig sætte arbeidet iværk saa snart man kan komme til.

Vraket maa i tilfælde føres ind paa grundt vand,
hvor det saa vil bli let at berge for rederiet.

Skibets finanser staar trods forliset godt og det
antas at aksjonærene faar fuld dækning. Omkring 3000 kroner skal være i behold
av siste turs fragt og er man nogenlunde heldig med vraket kan ogsaa det gi
noen tusener.

Den nye lodsordning faar almindelig skylden for
forliset. Alle lodsskøiter laa om kvælden i havnen i Langesund meddeles os.

I anledning de mange klager over lodsforholdene
maa noget snarest mulig gjøres.

Det faar ikke glemmes at det er dyre menneskeliv
og store materielle værdier som staar paa spil.

"Porsgrunds Tidende" 11. november 1913:

Indseilingen til Skiensfjorden
Belysning av Dypingen

Det har længe vært talt og skrevet om forbedring
av indløpet til Skiensfjorden, som er en av landets mest trafikerte fjorde. I
mørke er hele denne trafik henvist til det gamle Langesund, hvor nu nylig "Kong
Carl"s vrak helt stanset farten for større skibe en kort stund. Kaptein
Mathisen paa dampskib "Scotland" har efter denne siste begivenhet
gjort henvendelse til Brevik Sjømannsforening som fredag behandlet saken og
sikkert vil slutte sig til kapteins motion om fornøden statsbevilgning til
belysning av Dypingen. 

Vi har bragt i erfaring at paa apoteker Hegges
henvendelse om slet fyrbelysning av hensyn til sikkerhet, svarte fyrdirektøren
med bl.a. at oplyse at han har optat bevilgning til fyrlampe ved Dypingens
indløp fra sjøen paa sit nye budgetforslag samt til en fyr- og lydbøie på
Stenholmene vestenfor Langesund.

Vraket av "Kong Carl" ble tauet inn til
Brevik og satt på grunn ved Setrelandet like nord for der hvor Høegh bor. Her
ble den liggende synlig i mange år. Helt opp til 1980 kunne man skimte restene
av bark "Kong Carl" liggende ved strandkanten på Setre.

 Tekst utarbeidet av Johnny Sørensen, Brevik ( 1992)

KILDER

• Brevik Historielags arkiver
• C.S. Shilbred: Brevik gjennom tidene bind I og II.
• M.L. Michaelsen. Stavanger sjøfarts historie
• Norsk sjøfartsmuseum
• Porsgrund Tidende