Bark «Nornen» ble bygd i Frankrike i La Roque av Roy for datidens store franske rederi A. D. Bordes & Fils. Det fikk navnet «Maipu». Da S. C. Larsen kjøpte skuten i 1888 gav han det navnet «Nornen».

«Nornen» var en stor bark, hadde en lengde på 154,5 fot. 31,6 fot bred og 20,3 fot dypgående.

«Nornen» ble de første år ført av skipper Christen J. Larsen, sønn av rederen. Han førte «Nornen» til sin død i 1891. Da ble skuten overtatt av skipper Severin Paus. Skipper Peder Olsen førte «Nornen» fra 1894 til den strandet og ble kondemnert utenfor Bristol i 1897. Dog førte skipper Sven Andersen skuten i 1896.

Bark «Nornen» seilte i is-traden. Hovedmengden av is-trafikken gikk i Nordsjøfart, d.v.s. til havner i England, Holland, Belgia og Frankrike.

Med Severin Paus som skipper gjorde «Nornen» en tur helt til New York med is. «Nornen» lastet is ved Skjerke. Isen var utsøkt fin, og godt dekket med sagmugg. Reisen gikk heldig. Man brukte ikke mere enn 22 døgn fra Brevik til New York. Turen gav god fortjeneste, men da risikoen var stor, ble det med denne ene turen til Amerika med is.

Under Peder Olsens tid som skipper seilte «Nornen» med bl.a. pitchpine (amerikansk fetfuru) fra Pensacola, USA til England.

I mars 1897 var det uvær og sterke stormer i Bristol-kanalen, England. «Nornen» gikk i ballast fra Bristol til Brunswick, USA. Under uværet søkte «Nornen» ly i Lundy Roads for å ri stormen av, men ankrene fikk ikke tak og «Nornen» drev mot Berrow Flats med istykkerrevne seil.

«Nornen» ble sett fra land om morgenen den 3. mars 1897. Hun lå på Gore Sand. Det var snøstorm og dårlig sikt. Stor sjø brøt inn over «Nornen» som lå hjelpesløst på sand-dynene.

Kl 1000 ble «John Godfrey Morris»* redningsbåt sjøsatt. Og det tok den en og en halv time å nå ut til havaristen. Da de kom frem oppdaget de at skipperen hadde kommet i land med hjelp av tau som folk i land hadde kastet ut til havaristen gjennom brottsjøene.

Mannskapet på 12 hadde nektet å følge skipperen under de foreliggende omstendigheter. Livbåten lyktes å ta mannskapet inn til land, hvor de ankom til Burnham kl. 1400.

Senere ble «Nornen» losset og man prøvde å taue henne flott, uten at det lyktes.

Vraket ble solgt 2. april 1897. Tømmeret og alt som kunne brukes ble plukket av henne.

En stor bjelke fra skroget er fremdeles i låven på Faircot Farm. Bjelken ble reddet av en smed ved navn Welland. Det ble også fortalt at unge gutter berget kull som drev fra vraket.
Vraket ble dekket av sand, men i 1950-årene kom vraket frem igjen på grunn av vær og vind som hadde forskjøvet sandmassene.

Restene av «Nornen» ligger fremdeles i sanden og er fullt synlig ved lav-vann.

Vi skal se litt på noen av skipperne til «Nornen».

Den første, Christen Johan Larsen (1854-91) ble skipper ombord da faren, konsul Sarnuel Christian Larsen kjøpte skuten i 1888. Tidligere hadde C. i. Larsen bl. a. ført barken «Ottawa» tilhørende N. W. Coch, Brevik. C.J. Larsen var gift med Johanne Cathrine Coch. De hadde 2 barn.

Sven Andersen bodde i «Kanalen» i Brevik, d.v.s. huset lå i daværende Eidanger kommune. Han døde i ung alder. Enken Marie og deres 3 barn Anna, Helga og Gina reiste så til Amerika.

Peder Olsen førte bl. a. barken «Eidanger» tilhørende Ole Røe i 1874. Peder Olsens siste skute var bark «Gilead» som forsvant på reise til England i oktober 1901.

Tømmermann Jens Ingvald Jacobsen, Populært kalt «Jens på brua», var født og oppvokst ved brua over til Øya - derav navnet. Barndomshjemmet lå på Øya like syd for brua (Norlings hus). Både Jens I. Jacobsens far, Jacob Gundersen, og bestefar, Gunder Bø var bruvoktere ved den gamle vindebrua (revet i 1864).

Jens I. Jacobsens Yngste sønn, boktrykker Alf Jacobsen kjøpte eiendommene ved brua for å gi plass til forretningsbygg (oppført 1970). I 1. etg. er det lokaler til Alf Jacobsens Boktrykkeri, og i 2. etg. er det lokaler til Brevik Postkontor (flyttet over fra Schilbredgården i 1970).

I motsetning til mange andre skuter som hørte hjemme i Brevik tilhørte «Nornen» kun én familie så lenge den var registrert i Norge.

Eieren av skuten, konsul Samuel Christian Larsen var en meget fremtredende mann i Brevik.
Vi skal her omtale ham nærmere. Han var født i Brevik i 1829 av foreldre konsul Christian Larsen og hustru Johanne, født Stub. S.C. Larsen reiste tidlig til sjøs og ble i ung alder skipsfører. Han seilte som skipper i mange år. Han var fører av bark «New Brunswick» som seilte i emigrantfart fra Norge til Amerika.

«New Brunswick» anløp foruten Brevik også Namsos og Skien i emigrantfarten. «New Brunswick» tilhørte N. W. Coch, Brevik. På en tur til Amerika ble skuten liggende å kjempe med motvinden så lenge at man slapp opp for proviant. All mat som emigrantene hadde med seg ble samlet inn og delt ut porsjonsvis likt til alle ombord 2 ganger daglig. Utsiktene var dårlige og man overveiet å vende tilbake til Skotland eller Irland, da en østlig kuling stod på i flere døgn og brakte skuten til Quebec.

S.C. Larsen var fører av følgende skip: Skonnert «Janus», tilhørende skipsfører Tellef Stub, som selv førte skip for Albert Blehr. Senere (1851) førte han brigg «Terra Nova», tilhørende først Nils Jørgensen, senere J. Parnemann. Dertter (1852) førte han brigg «Norden», tilhørende N.W.Coch som kjøpte den fra Stavanger. I 1854 førte han bark «Brevig», deretter en reis med bark «Fremad», som var ny og bygd av Nils Jørgensen. Gikk deretter tilbake til «Norden» da «Fremad» ble overtatt av broren, skipper Rudolf Larsen. S. C. Larsen førte «Norden» frem til 1865, da han kjøpte bark «New Brunswick» som tilhørte N. W. Coch m. fl. Denne førte han flere år inntil han i 1872 overtok som skipper på N. W. Cochs skip «Ottawa», som han førte til 1874, da han overtok samme selskaps skip «Gaspard».

I 1875 begynte han som skipsmegler og skipsreder i Brevik. Han opparbeidet seg til en av de største i fjorden. Ved sin død var han reder for følgende skip: Dampskipene «Senator» og «Grenmar», seilskipene «Nornen», «Adele», «Bødvar», «Fri», «Vesta», «Eugenie» og «Alf». Konsul Larsen var en av Breviks dyktigste og mest ansette forretningsmenn. Han var sterkt engasjert i det kommunalpolitiske liv. Han var bl.a. formann i byggekomiteen for den nye kirken. Videre var han ordfører i 10 år.

Konsul S. C. Larsen var gift to ganger først med Aaste Andrea Christensen, søster av skipsreder P. A. Christensen og datter av skipsreder Chr. Christensen, og deretter med Simma Meier, datter av underfoged Meier, Brevik.

S. C. Larsen døde i september 1893 64 år gammel.

* «John Godfrey Morris», oppkalt etter og betalt av legatet til J. G. Morris, Birkenhead. Bygget i 1887 av Forrestt, Limehouse. Stasjonert 1887-1902. Lengde 34' bredde 76", 10 årer, mannskap på 13.

Forfattet av Johnny Søresen, 1978